Det fremkommer av en fersk rapport fra Enova, som har kartlagt potensialet og barrierer for energieffektivisering i den norske bygningsmassen. Det største potensialet ligger i forretningsbygningene, etterfulgt av kontorbygninger, lett industri/verksted og skolebygninger.
Beregnet energibruk i norske yrkesbygninger i 2010 var på 35,4 TWh, som utgjør om lag 21 prosent av total stasjonær energibruk. Energiforbruket fordeler seg på om lag 105 millioner kvadratmeter med arealer, fratrukket arealer som inngår i prosessindustrien. Her går det meste av energien til prosess- og ikke bygningsrelatert virksomhet.
Ifølge rapporten er det tre hovedområder hvor potensialet kan tas ut:
1. Energibruken kan senkes betydelig ved å ha best mulig bygningsmessig standard.
2. Energibruken kan reduseres gjennom forbedret ytelse i tekniske installasjoner.
3. Fokus på bruks- og driftsrelaterte elementer, eksempelvis energiledelse og kompetanse.
Enova mener at det på kort sikt ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig å sette i verk tiltak for å bringe hele bygningsmassen opp på dagens forskriftsnivå. Det blir for kostnadskrevende, og byggenæringen har heller ikke kapasitet til å gjennomføre dette.
De viktige grepene knyttet til energieffektivisering må derfor skje innenfor nybygging og den rehabiliteringen som skjer hvert år. Større vedlikehold og rehabilitering foregår i sykluser på 30 til 40 år.
Da er det viktig å redusere energibruken i betydelig grad når man først er i gang med vedlikehold og rehabiliteringer. Ifølge Enova er de mulig å øke omfanget av denne type arbeid, fordi mange tiltak er lønnsomme i seg selv. Det er dessuten et stort etterslep i vedlikeholdet, spesielt i offentlig sektor.
Siemens anslo i den såkalte SmartCity-rapporten i oktober at energiforbruket i yrkesbygg i Oslo kan kuttes med en tredel. Næringsbygg i Oslo kunne ifølge denne rapporten spare 1900 GWh, eller om lag 1 milliard kroner, ved å iverksette energieffektivisering. Forutsetningen her var at 1 kWh kostet 50 øre. For kontorbygg var potensialet en reduksjon på 30 prosent.
Rapporten til Enova baserer seg på tre separate studier. Den har avdekket barrierer og potensial når det gjelder energiytelsesnivå opp til ulike nivå for boliger, yrkesbygg og passivhus og nær nullenergibygninger.
